Avi eadni

Min kofte 

Jeg skaffet meg min første klede kofte da jeg var 16 år. Det å ha sin egen kofte i Nordkapp kommune på begynnelsen av 80 tallet var ingen selvfølge og heller ikke enkelt. samekofter var ikke et vanlig syn, på den tiden ble den synlig når reindriftssamene kom til sommerboplassen på Magerøya. Selv om jeg vokste opp i den sjøsamiske kulturen i Stranda, vokste jeg også opp i et norsk samfunn, gikk på norsk skole. I min skoletid ble sjøsamer aldri nevnt som et folk, om det ble snakket om samer ble vi aldri nevnt. Jeg undret meg på hvem vi var i dette bilde og søkte etter spor, bekreftelse, på det som var meg. Min mor likte godt å strikke med samiske mønster, til meg strikket hun blant annet en samekofte med lue, da jeg var 3 år. Sin egen kofte hadde hun lagt bort da hun var ung, 17 år, fortalte hun meg en gang, men sameluen brukte hun i Stranda, eller innomhus på Magerøya. Bestemor Ellen Kristine brukte kofte, og til daglig samelue. 

Det var en selvfølge for meg å ha kofte,men så enkelt var det ikke, selv om min mor var glad for det.. Jeg fikk sleng bemerkninger, "finska", eller motsatt, og det kunne være både fra egen slekt og fra samer utenfra. Det å ta på koften var å utsette seg for negative holdninger i den tiden og i mange år fremover. I dag er det bedre, men fortsatt har mange vanskelig for å akseptere at det sjøsamiske folket alltid har vært der og at vi er like mye samer som andre.

Koften på bildet er en fløyelskofte som jeg sydde selv da jeg var 17 år og gikk på samisk videregående skole i Kautokeino. Koften som har vært tradisjon i Finneby Stranda er Porsanger/Karasjok kofte og har fulgt utviklingen frem til i dag.